Aleine?

Idag, Torsdag 25.11.2010, skulle jeg ta på meg en av mine yndlingsgensre (som lå bakerst i skapet) elsker den genseren å hadde gledet meg til å ta den på. MEN neida, magen er enda i veien! Da fant jeg ut at nå er det trening!!

Derfor har farmor og farfaren til Emil være så fantastisk snille å passe Emil i noen timer, så jeg har fått trent! Jeg har aldri trent magen så hardt som idag! Lenge leve motivasjon! (så lenge det varer)
Jeg har aldri egentlig lagt merke til speilene på treningsstudio (merkelig nok!! når hele senteret er tapetsert med speil! Hvem sin ide var det?) Om og gjøre å holde inne magen lengst mulig! (Problemer er at du må puste inni mellom!! Veldig vnskelig)

Men, men nå er jeg da kommet hjem, dusjet, hengt opp klær, tatt oppvasken, ryddet stuen og støvsugd! Innimellom stoppet jeg opp for å høre om Emil skreik (skjønner du? Hører grining når han ikke er hjemme, kanskje det er det som kalles mamma innstinkt?)

  Emil som er veldig glad i kose kluten sin ♥

Men nå når jeg sitter her aleine å har ingen som roper, griner eller ser på meg med dådyr øyne ("ta meg opp mamma", jeg vet du vil") savner jeg gutten min! (begge guttene mine!) Det er rart at han plutselig ikke er her i noen timer av dagen, har ikke vært så lenge vekke fra han siden han ble født!
Tror jeg innså idag hvor knyttet du blir til den lille klumpen, som bodde inni magen i nesten 9 mnd ♥
Hvordan i all verden skal jeg greier å begynne å jobbe og lever han i barnehage? (kanskje jeg kan få lov å komme innom å gi han en klem av og til?)

Hvordan er dette dere andre?
Blir det lettere å være vekke fra de?

                                                                                                                                                 Mamma og Emil



signatur

7 kommentarer

mammawesterheim

25.nov.2010 kl.20:57

Blir myyye lettere etterhvert det er jeg et levende bevis på. Jeg satt her hjemme når Jonas var enn 5 måneder og hadde lånt han vekk til svigermor. Var helt kaldsvett og dårlig. Heldigvis har det gidd seg nå =)

Iselin Kalstad

25.nov.2010 kl.21:32

Tusen takk for det :)

Det er vel de månedene jeg også kommer til å sitte pris på når jeg er ferdig utdannet.

Er nok superrart å være vekke fra barna sine når man er så vandt å ha de der hele tiden. Men går ut i fra at det også er litt deilig også?!? Litt kvalitetstid for deg selv :)

ZhyAn

25.nov.2010 kl.23:19

Skjønner åssen du mener, storesøsteren min har barn og hun var også sånn hehe :p alle mødre er vel litt sånn :p

nydelig unge du hadde <3

MyTreasures

26.nov.2010 kl.00:12

SV: Kjempekos å høre! Har faktisk vært innom bloggen din en del ganger. Spennende og fin blogg! Herlig gutt du har! :o)

Ailin

26.nov.2010 kl.00:50

Jeg liker ikke å være vekke fra Gabriel en gang, hehe! "Morsinstinkt"

Men det blir nok lettere etter hvert for dere mødre også, gå så lenge du kan hjemme med han og bare nyyyyt det :) klem

camilla

26.nov.2010 kl.17:46

Deilig å få trent litt da!=) Barnehage blir du vell vandt til.. hehe! Men skjønner det ikke er lett i starten.

Takk for kommentar, artig å være kokke-lærling, lærer mye og blir bedre til ting!:D

MissVervik

26.nov.2010 kl.20:20

Neida , jeg er her me deg ;-) ! Han er så søøøt !! :-D

Skriv en ny kommentar

emil & oss <3

23, Bergen

Jeg er stolt mamma til Emil. Han er født med Downs syndrom, og omphalocele. Han er verdens mest sjarmerende gutt! Smiler og ler, og er en skikkelig tøffing. Jeg velger å la leserne ta del i vår hverdag som foreldre til en liten gutt med Downs syndrom. Utfordringer, gleder, men også sjokk og bekymringer! Kontakt: Linnis_4@hotmail.com

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

thehibi
hits