Syv!! jippi







Idag sov Emil faktisk helt til syv! Fantastisk!
Idag skal vi på kurs i tegnstøtte tale, å jeg gru-gleder meg. Det er veldig gøy å lære seg tegn som kanskje kan hjelpe Emil til å gjøre seg forstått og at han kanskje kan forstå oss bedre! Jeg føler det handler litt om Emil sin hverdag og selvfølelse! Tenk selv hvordan det hadde vært å ikke gjøre seg forstått? Hvis en er tørst, sulten eller bare vil til mamma?
Jeg syns ikke vi gjør han mer "hjelpe" trengende enn det han er, jeg syns det er bedre å være "føre var". Hvis det viser seg at han ikke trenger tegnene, så kutter vi det :)

Det er veldig gøy å se hvordan han etterhvert forstår tegnene, som "mamma" og "pappa" og "mat". HAHA lille matvraket til mamma! ♥

Det som er utrolig greit med kursholderen idag er at hun har selv en gutt med down, dette gjør jo at hun kan snakke av erfaring, og ikke bare på bakgrunn av bøker, og forskning! Barn med down har faktisk et enda større spekter i forskjellighetsgrader enn barn uten et ekstra kromsom.
Hun forteller sine "triks" og sine "feil" gjennom deres oppdragelse! Utrolig lærerikt!

 

Tok noen bilder av Emil igår når jeg prøvde å få i han kvelds! Men fotball kampen på tv var mer interressant gitt! ♥
Så det var lit av en kamp å få i han kvelds, men det funket til slutt, så lenge han fikk se fotballkampen samtidig!

 

signatur

7 kommentarer

Jeanette

24.feb.2011 kl.10:24

Jeg syns det er kjempe bra at dere er føre var:-) Det er frustrerende å ikkje kunne gjøre seg forstått. Så dette kommer han til å sette kjempe pris på. Blir veldig spennende, å masse lykke til:-) Gutten sin det, som allerede har funnet ut at fotball er kult,hihi<3

emil & oss <3

24.feb.2011 kl.14:08

Jeanette: Ja alt som har med sport er veldig artig :)

Han vokser jo nesten opp i en hall <3

Ja tegnene tror jeg blir ganske bra, selv om jeg ikke føler enda at han "forstår" de, så tror jeg det er en god investering!

Heidi Hagaløkken

24.feb.2011 kl.14:12

Jeg og tror det har mye å si!! John Lucas er 6 år i september og har desverre fortsatt ikke noe særlig språk. Han sier noen få enkeltord, men ikke alle er like enkle å forstå. Rett før jul merket vi at John Lucas var veldig mye sur og grinete. Vi snakker fra morgen til kveld. Nesten ikke noe smiling i 3 måneder. Vi forsto mindre og mindre av hva han mente og han forsto mindre og mindre av hva vi mente.

Etter en stund fant vi ut(tror vi) sammenhengen. Dårlig "oppfølging" i barnehagen. Dvs, pedagogen hans brukte en metode som fungerte dårlig for John Lucas. Samtidig fant vi ut at eneste han kommuniserte med i barnehagen var jo pedagogen sin. De andre barna forsto jo ikke John Lucas og han forsto ikke han. Så jeg skjønner jo godt at han ble frustrert!!!! Er sikkert ikke lett. Men nå, når han har fått høreapparat og de bruker mer tegn i barnehagen er gnisten tilbake hos gutten :) Og han stråler :) Veldig godt å se!

emil & oss <3

24.feb.2011 kl.14:37

Heidi Hagaløkken: Jeg er veldig enig! Hadde vært sinnsykt sur og grinete selv, hvis ingen fortod meg!?

MayT

24.feb.2011 kl.14:51

Jeg leste fødselshistorien din - utrolig sterk lesning, kan ikke engang forestille meg alle tankene dere må ha hatt, ikke bare med tarmdefekten, men også det å få vite at babyen deres hadde en kromosomfeil. Fy fader så tøft! Man forventer jo å få en "perfekt" baby når man reiser til sykehuset for å føde, men det er jammen meg ikke en selvfølge...

Så må jeg si at bildene av gutten deres smeltet meg fullstendig, gud for en deilig liten gutt <3

Lykke til med tegnopplæringen, håper det blir til god hjelp for dere og lille gutten deres. *klem*

-TingMellomHimmelOgJordOgAnnet-

24.feb.2011 kl.14:56

Tusen takk!:D Jepp det vart stilig, ja det er artig med noe nytt! :D

emil & oss <3

24.feb.2011 kl.16:20

MayT: Takk :)

Ja det var veldig mye den første mnd. husker minimalt av det egentlig!

Men nei det er nok desverre ingen selvfølge! Det lugger enda å tenke på hvor lite forberedt vi var på virkeligheten!

Ja han er en nydelig gutt, og jeg tror han kunne sjarmert de fleste <3

Skriv en ny kommentar

emil & oss <3

23, Bergen

Jeg er stolt mamma til Emil. Han er født med Downs syndrom, og omphalocele. Han er verdens mest sjarmerende gutt! Smiler og ler, og er en skikkelig tøffing. Jeg velger å la leserne ta del i vår hverdag som foreldre til en liten gutt med Downs syndrom. Utfordringer, gleder, men også sjokk og bekymringer! Kontakt: Linnis_4@hotmail.com

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

thehibi
hits