God formiddag!
Idag trengte jeg litt tid idag før jeg satt meg foran pc'en. Jeg leste en artikkel i Aftenposten i dag morges, det var en venninne som hadde postet den på sin profil (se forrige innlegg)
Egentlig har jeg for vane å ikke lese slike innlegg eller artikler, rett og slett fordi det gjør uendelig vondt i mammahjertet mitt når jeg finner ut at det er så mange som ikke ønsker at min sønn skal få lov å være her på jorden!

Men nå har jeg roet meg, Emil har lagt seg for sin (forhåpentlivis lange) formiddagslur. Har veldig mye fornuftig jeg burde ha gjort :)

Mens jeg satt med Emil på fanget isted, satt jeg å tenkte på hvem er egentlig velkommen i vårt "sorteringssamfunn"?
Skal alle barn med "tillegg" sorteres vekk?
Og hvem er det som ikke har noe tillegg?
Barn kan ha atsma, dårlig syn, dårlig hørsel, hjerteproblemer, organ problemer. Jeg kan fortsette side opp og side ned!
Så hvem er velkommen? Hvor stort "problem" kan vi ønske "velkommen" i vår verden? Skal det være IQ sperre hvem som er velkommen?!
Er briller for stort problem? (dette krever lege timer, optikker, synstester, og det følelsesmessige det vil være for et barn å bruke briller)
Eller høreapparat? (krever nok en del kontroller, tilpassninger etc)
For ikke å snakke om hvis et barn har dysleksi?
Det er viktig å poengtere at jeg ser ikke dette som et problem!! Jeg ser ikke ned på barn med andre behov enn majoriteten!

Skal det være slik at når vi får innkallelse til ultralyd screening kan vi velge å vrake hvilken unge vi vil ha?
Er det "akseptert" å ta abort hvis en får jente å ville ha gutt?
Skal vi ha en liste på screeningen der vi skal krysse av , vil ha: lyst hår, blå øyne å ingen fregner? Eller: mørke øyne og mørkt hår og lange bein?
Er det slik vi vil ha det? Skal vi ikke elske barna våre uansett hva som kommer?

Når en tar det skrittet å blir foreldre, (uansett om det er ved et uhell eller med lang planlegging) det er et stort ansvar, men hvilken barn er ikke et stort ansvar. De er totalt hjelpesløs når de kommer til verden! Å de trenger foreldre, tanter, onkler, besteforeldre etc. Skal vi bare "backe" ut hvis det skulle være noe uten om det "vanlige"?
Det er jo disse ungene som trenger oss uendelig mye! Vår støtte, vår kjærlighet!

Min mening er at det hører "old tiden" til å sette vekk unger som gir oss en ekstra rynke i pannen!
Og slik som jeg tenker er det utrolig merkelig når folk sier at de ikke kan ta vare på unger med spesielle behov. Dette var min tankegang når jeg var gravid også, MEN egentlig det disse ungene trenger er jo kjærlighet, å hvis en ikke har kjærlighet til sine unger, burde en ikke få lov å bli gravid! En trenger ikke ha masse tilleggs kunnskap i det barnet kommer til verden! Det tar lang tid å bli kjent med sitt eget barn, lære det å kjenne, å sette seg inn i hva som kan skape en enda bedre hverdag får våre unike barn ♥ En vokser sammen!

Så når "alle" dere der ute tror at dere ikke kan takle barn med spesielle behov, tro om igjen!! Dere kan!
De trenger kjærlighet og foreldre som vil ha dem! Å dette kan de aller fleste som har gått gravid i ni mnd kjenne seg igjen i! En vil ha babyen sin, vil skvise de flate utav kjærlighet, og vil helst ikke la de sove uten at du ser at de puster! De er hele verden for foreldrene sine! Det er en fantastisk følelse!!

Diskusjonen som har gått i media om en vil ha screening (UL) i uke 12! Gjerne for meg, det er noen "feil" på fostre som ikke er forenlig med liv, dette mener jeg at er bedre for foreldre å få vite heller tidlig enn seint. En blir ganske knyttet til den "klumpen" på magen, å hvis han/hun ikke kan overleve så ville hvertfall jeg visst det fortest mulig!
MEN jeg tror også at UL tidlig kan skape falsk trygghet! Et barn som er helt friskt, kan blir kraftig skadet under fødselen? (multihandicappet, Cp skadet, hjerneskadet)
I tillegg til dette er det så "mye" som ikke kan sees på en screening! Autisme, blindhet, døvhet, adhd, add, psykisk utv.hemming etc. Hva med disse barna?

Hvilket samfunn hadde vi hatt hvis ingen var anderledes?
Og hvem bestemmer hvem som er anderledes, og hva som blir oppfattet som anderledes?

Dette er et sensitivt innlegg, og dette er mine meninger, og mine tanker rundt "sortering" av barn.
Vær så snill å si deres mening, men ikke bli usakelig selv om dere mener noe annet enn meg!

 

Vår gutt har et ekstra kromosom, men pokker heller, hva betyr det?!
Se på han, han er verdens nydeligste lille skapining og i våre øyne er han perfekt!
Han kommer til å bli en perfekt storebror (en gang) en fantastisk kompis og jeg tviler ikke et sekund på at han kommer til å lyse opp flere sin hverdag enn vår!

signatur

47 kommentarer

* Me

14.mar.2011 kl.12:58

Fantastisk innlegg <3 <3 <3 Er SÅ enig med deg!!!
Utrolig bra skrevet av deg, og kunne ikke vært mer enig! Om dem hadde oppdaget at mitt barn hadde en eller annen form for sykdom, så hadde jeg aldri klart å tatt abort av den grunn. Det er fremdeles mitt barn og det fortjener å se dagens lys! Dem som tar abort for den grunn, ja da vet jeg ikke hva dem tenker på rett og slett! Men er min mening da.

Alle fortjener å leve på denne jorden, og selv om dem har en sykdom - er dem en av oss no matter what! Bare se på skjønne lille Emil da.. Han er jo så herlig, så sterk og bare helt skjønn. Ingenting som er galt med han i mine øyne:)

Michelle

14.mar.2011 kl.13:52

Eg har alltid sagt og eg kjem til å fortsette å sei at det er av desse FANTASTISKE menneska vi kan lære å leve livet. Dei finn lykke i dei minste ting som vi tek for gitt, ting som vi ikkje tenkjer over at: vi har det faktisk godt som kan gjere dette. Td å et kake eller å få bade i basseng, min bror blir heilt vill av glede når han får lov til dette. Eg kunne heller aldri teke abort sjølv om ungen min hadde noko ekstra. Det skal IKKJE få vere slik i dagens samfunn at ein skal få velge "vekk" eigenskapar eller utsjånad etter eige ønske eller at ein skal få bestemme at ein unge med angel mann ellr downs ikkje skal få leve!! Vi er tross alt i 2011 no og bør ta i mot dei med opne armar, eg kunne aldri ha forestilt meg å leve i eit samfunn utan som fantastiske born og vaksne. Dei er spesielle, men dei er spesielle på den måten av kva dei har å tilby, dei er så full av kjærleik og glede og ein blir eit heilt anna menneske av å få lov til å oppleve denne gleden!! Eg er såååå imot dette med abort pga at barnet er ein smule anleis, at eg kan ikkje få sagt det nok!! Er ikkje for ingen grunn at eg no går inn i ei utdanning som vernepleiar!!;) Eg har store drømmar om å gjere kvardagen til alle med downs, angel mann, autist, you name it, litt lysare og eg kjem til å kjempe for å få drømmane mine i oppfyllelse!!;)

Grete

14.mar.2011 kl.13:53

Dette er et innlegg eg nok må lese fleire gonger - det traff meg mitt hjerte.

Er så enig så enig i alt du skriver og du har ALL grunn til å være utrolig stolt av sønnen din - han er NYDELIG.

I alder av 17 år - da eg skulle ha begynt å planlegge min framtid blei eg gravid og kjæresten min gjennom 4 veker hadde akkurat slått opp. Ein kort romanse endte med graviditet. I det øyeblikket eg forstod at eg var blitt gravid, falt liksom ALT på plass. Eg hadde ingen spesielle drømmer eller mål eg hadde satt meg før dette - eg gjekk på ein skule og linje der "alle andre" gjekk, for å prøve å passe inn og gjøre det alle andre gjorde. Eg kan vel sei det sånn at eg ikkje hadde funnet meg sjøl.

Graviditeten var ikkje planlagt - men eg valgte å stå til ansvar for det eg hadde gjort og gjekk heim og fortalte mine foreldre om det som ventet meg. I mitt tilfelle var ikkje abort aktuelt et sekund. Fordi i mine auger er det for letthvint alternativ. MEN eg syns det er opp til hver enkelt individ å bestemme dette - eg kan ikkje legge meg opp i hva andre velger, ei heller ønsker eg at andre skal legge seg opp i mitt valg.

Barnefaren som nettopp hadde slått opp med meg kom ikkje akkurat med åpne armer mot meg da eg fortalte han nyheten. I hans auger var dette hans mareritt. Å bli ung pappa. Aldri i verden for han - han ville at eg skulle ta abort fordi dette var nokke som MANGE andre hadde gjort før meg og hvorfor skulle ikkje eg også gjøre det?

Men for meg så var det allerede satt i gang et liv i kroppen min - eg trur nesten ein må ha opplevd å bli gravid sjøl for å forstå hvordan den følelsen er når man forstår at man har et barn i magen. Mange vil kanskje sei at så tidlig i svangerskapet (før veke 12) så er det IKKJE et liv i magen. Dette får andre ha sin egen meining om - eg har MIN meining og det er det som betyr nokke for meg.

Før veke 12 kan man faktisk høre hjertelyden til den lille. Går man inn på nettet og finner sider for gravide, kan me lese veke for veke om fosteret fra første dag.

Eg ser selvfølgelig situasjonen til unge jenter som ikkje har sjansen til å forsørge ungen sin sjøl, jenter som har blitt voldtatt og blitt gravide eller andre situasjoner der de velger å ta abort. Eg kan ikkje komme og sei at de har valgt feil - dette er veldig personlig.

Eg er utrolig stolt av meg sjøl som valgte å bli ung mamma - tross i at barnefaren absolutt ikkje ville stille opp for oss. Han stakk med halen mellom beina og nektet å ta ansvar. I min kropp vokste det et menneske liv og som eg satt ut i verden. I mitt tilfelle så burde eg selvfølgelig ha brukt beskyttelse - det burde alle gjøre om de ikkje ønsker seg barn. Selvfølgelig kan det skje at man kan bli gravid sjøl om man beskytter seg - men i mange tilfeller syns eg det er for letthvint å ta abort. Men det er min meining.

Ikkje nok med at eg blei aleinemor fra første sekund, eg fødte også et alvorlig sjukt barn som har krevd så utrolig masse av meg. Eg skjønner ikkje hvor eg hentet styrken min fra - men den kom momentant da eg forstod at han var alvorlig sjuk. Dette var MITT barn og som eg hadde måttet kjempet meg for å få ha - selvfølgelig ville eg kjempe videre for han. Men det har vært ein lang og tøff kamp, unner ikkje min verste fiende all frykten og usikkerheten eg har følt på kroppen min. Det er timer og dager, veker og måneder som eg ønsker å glømme. Smerten i min sønns ansikt har vært uutholdelig - men eg har måttet kjempet videre. I mine auger finnes det ikkje nokke som heiter Å GI OPP. I motgang kommer styrken. Og de positive og gode dagene me har tar eg til meg i hjertet mitt og virkelig nyter.

Om eg hadde visst det eg visste nå - om min sønn og hans sjukdom, så hadde eg fortsatt valgt å beholde han den gongen for snart 13 år siden. Fordi han er den dag i dag "frisk" og lever et fullverdig liv som 12 åring - han må gå ofte til kontroller på sjukehus men dette er blitt ein vane.

Eg veit hvert fall at fra første sekund man får plassert den lille på magen sin - uansett frisk eller sjuk, så elsker man sitt barn livet ut. Eg har også vært heldig som har fått ubeskrivelig hjelp fra min nærmeste familie - som har hjelpt meg i motgangene men som også er her i medganger.

Det er fantastisk å lese innlegget ditt - se bildene av din herlige sønn og se at du er ei stolt mamma. Det skulle bare mangle - oss mødre elsker ungene våres uansett hvordan de ser ut. Mange syns unger med rødt hår og fregner er "stygge" men mine to minste unger er fader meg like vakre som alle andres unger - kanskje t.o.m finere også.

(overhørte faktisk to damer på badestranda i fjor sommer, at de var glad for at de ikkje hadde unger med rødt hår... at de syns det var stygt.... DA KOKER DET I MEG)

Takk for at du delte dine tanker med oss lesere :)

Ha ein utrolig fin mandag videre :)

Rebecca

14.mar.2011 kl.13:59

Bra innlegg, og jeg er veldig enig med deg. Er SÅ i mot et sorteringssamfunn at jeg kan ikke få sagt det klart nok av og til ;) Har jobbet i avlastningbolig og som assistent, og at noen mener at enkelte ikke har livets rett bare fordi dem ikke er A4 provosere meg så til de grader!!

kristin

14.mar.2011 kl.14:13

bra skrevet! Jeg synes nå at du er en sterk person, flink mor og alt dette.. Hvis du hadde gått tilbake i tid, funnet ut at barnet ditt hadde downs som din sønn har, uten å vite alt du vet nå, hadde du vurdert eller tatt abort? Nå vet ikke jeg spesielt mye om du kan se om ungen har downsyndrom på ul altså.. Jeg er ... ca 90% imot abort. kan ikke si at jeg er 100% siden jeg hadde tatt abort hadde jeg visst at ungen min hadde 5 armer og et ben foreksempel... Jeg hadde tatt abort hadde jeg visst at ungen min hadde spesielle sykdommer, downs er en av dem. Jeg hadde nok blitt så nedbrutt av å hatt en evig unge, siden jeg vil se mitt barn få unger, familie osv. Jeg hadde faktisk ikke taklet det. Jeg kan jobbe med sykdommen (er helsefagarbeider), hjelpe til osv, men hadde hatt store problemer hvis jeg hadde hatt egen unge med downs. Dette kan forandre seg om noen år, disse meningene jeg har om dette, men hadde jeg funnet ut nå at jeg var gravid, og min unge hadde downs, hadde jeg sterkt vurdert abort.

Sønnen din er nydelig. Jeg er fast leser, og kommer til å fortsette å lese bloggen din. Du er nydelig, familien din er nydelig, og du virker som en fantastisk person. Ønsker deg lykke til hvis jeg ikke kommenterer mer på bloggen din på en stund :)

ps. håper du ikke ble sint av noe jeg skrev :P

hilsen kristin :)

Marit

14.mar.2011 kl.14:20

Takk for at du skriver som du gjør og setter ned på papiret mange av de tankene og følelsene vi mammer til barn med DS kjener på i disse dager. Jeg er selv så heldig å få være mammen til en alldeles uunværlig ung dame på snart 9 år med DS. Hun er det beste som har skjedd meg og er det menneske jeg har møtt som har lært meg mest om både meg selv, hva som er viktig her i livet og ikke minst om selve livet og jeg begynner nesten å gråte bare ved å tenke på at noe vondt skal skje henne. Som deg, må jeg beskytte meg selv mot noen av alle de ytringene som nå er i media rundt tidlig ultralyd som uansett hvordan den sittende regnjering pakker det inn, er ett verktøy for å sortere ut barn med kromosomfeil. Jeg blir så såret og lei meg og ikke minst noe så inni hampen forbanna på alle 'ekspertene' som skal uttale seg! Hvorfor er det ingen som spør de virkelige ekspertene på området - oss foreldrene?? Det er vi som vet hva dette dreier seg om, men de vil kanskje ikke at våre synspunkter skal komme frem? Kanskje ville de kunne snu opinionen og det ville jo være skummelt.

Som deg kunne jeg ha skrevet side opp og side ned om dette, men skal begrense meg her og bare avslutte med og igjen takke for svært fint innlegg!

Marit

14.mar.2011 kl.14:58

Du sterke jenten min :-) Fantastiske ord fra en fantastisk mor til en fantastisk Emil.

Hilde, mamma til Jamie Leander

14.mar.2011 kl.15:12

Jeg har bare en ting å si; DU ER FANTASTISK! Og Emil er tvers igjennom nydelig!

Marthemora

14.mar.2011 kl.15:25

Enig med deg!! Eneste unntaket jeg har for abort er dersom jeg får vite at fosteret har en så stor skade at det ikke vil kunne leve utenfor mors mage, at barnet kun vil lide. Da vil jeg ta abort. Men utenom det kan jeg ikke forstå hvordan noen kan ta abort. Og etter at jeg har blitt mamma har jeg fått et enda sterkere syn på dette. For nå har jeg fått føle morskjørlighet, og ingenting i verden er sterkere enn det!

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:29

kristin: Hei.

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv de siste ni mnd. Å nå når jeg har blit kjent med Emil er det uutholdelig å tenke på at jeg kanskje hadde vurdert det!

Men jeg er i bunn og grunn ganske imot abort så lenge babyen er levedyktig, å jeg bryr meg ikke så masse om antall armer og bein ;)

Så det er helt umulig for meg å svare hva jeg hadde gjort for 17 mnd siden hvis vi hadde fått vite det. Jeg tror det er helt umulig å vite hvis en ikke har stått der selv! Så beklager, men jeg har nok ikke noe svar til deg på det.

Men det jeg kan si er at jeg kommer ikke til å ta svangerskapsprøve neste svangerskap! Alt er velkommen :)

Men jeg er helt klar over at alle har forskjellige meninger om dette temaet!

Så jeg blir absolutt ikke sinna for det du skriver, jeg skal innrømme at det lugger litt, men det forstår du vel siden det er sønnen min :)

Men jeg er veldig åpen for andre sine meninger, å jeg er glad du skriver de :)

Du skriver at ting kanskje endrer seg over tid, kanksje? og hvis ikke, så går nok alt fint uansett :)

Hilsen Linn

Pauline

14.mar.2011 kl.15:29

Veldig enig med deg! De som vet med seg selv at de ikke orker et handikappet barn burde kanskje la være å få barn? Hvis disse foreldrene (som ikke orker tanken) skulle få et barn med Downs eller et annet handikapp - hvilken oppvekst ville dette barnet få?

Og hvis barna deres skulle komme ut for en ulykke og bli hjerneskadet - hva da? Skulle de overlate oppgaven til andre?

Det er nesten synd at det ikke kreves en "opptaksprøve" for vordende foreldre... ( så man kunne luke ut de som ikke var egnet.. :-P )

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:32

Marthemora: Ja det var det jeg skrev i innlegget, hvis ikke babyen ville overlevd svangerskapet eller etter fødselen, ville jeg nok ikke gått i gjennom svangerskapet! Men dette skulle de kunne garantert meg, eller så hadde eg alltid lurt på om det var rett!

Morskjærlighet SKAL være sterkt, å en skal bare ønske sine egne unger det beste!

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:34

Pauline: Det er AKKURAT det jeg prøver å få frem :) Tusen takk!

Tenk hvis det viser seg at deres barn har autisme? eller adhd, add eller bare er psykisk utv.hemmet (uten at det er spesielt syndrom bak) jeg syn svirkelig da synd i de ungene!

Alt kan skje! Både under svangerskapet, under fødselen, etterpå, å videre i livet!

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:37

Hilde, mamma til Jamie Leander: Takk :)

Det var snilt sagt! å ja jeg er ganske enig med deg <3 Emil er ganske så nydelig ;) hehe

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:40

Marit: Jeg er så enig med deg! Det virker som om vi ikke blir tatt med i diskusjonen en gang!

Poltikerne sitter der å mener og mener, men sånn som du sier, hvorfor spør de ikke oss?

Det er veldig mye som sårer mammahjertet mitt rundt dette, menne jeg trøster meg med at de som sier ting som er "onde" sier det fordi de rett ogslett ikke vet bedre!

Dette gir meg bare mer lyst å skrive å få ut tanker og følelser, slik at folk kan få opp øynene sine!

Også håper jeg for de som er "imot" barn med "tilleggs" at de ikke får barn med autisme eller andre "vanskelige" diagnoser som ikke er mulig å se på screeningen!

Linnis :)

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:42

Rebecca:Takk :) litt av poenget mitt var også hvem er det som bestemmer hva som er A4?

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:48

Grete: Desverre er samfunnet blitt eksremt overfladisk! Der en ikke skal ha rødt hår, fregner, ikke briller og helst ikke være under 170 høy osv...

Jeg forstår ikke hvordan det er blitt sånn :(

Så fint at du ville dele din historie med meg/oss. Det kan ikke ha vært lett for deg å bli aleine mamma så tidlig å i tillegg få et barn som krever ekstra!

Men så fantastsk at du har hatt folk som støtter deg fra ende til annen :)

Vi også har veldig mye støtte i ryggen! å det har hjulpet oss veldig!

Tror ikke jeg hadde greid å reise meg igjen uten dem når vi lå på riksen i sommer!

La oss håpe at folk som er overfladiske ikke får barn som trenger litt ekstra, tenk hvilken fremtid disse barna ville fått!! stakkars..

Ha en kjempe fin mandag! :)

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:51

Michelle: Det er så fantastisk at du vil kommentere slik. Du er jo en som har mer kunnskap enn andre! Hvis jeg kan spørre deg om en ting? Kanskje du ville skrevet et gjesteinnlegg på bloggen min, hvordan det er å ha en bror som ikke er som alle andre? Hadde vært utrolig interressant å lese.

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.15:52

* Me: takk :)

Silje

14.mar.2011 kl.16:43

Velformulert og godt sagt, jeg er såå enig med deg!!! :)

Om fire uker skal vi på ultralyd med vårt første barn. Mine tanker og følelser rundt dette snakket jeg med jordmora om. Det jeg frykter og evt er redd for er om det skulle vise seg å være tom fostersekk, foster som ikke er liv laga men som jeg likevel må føde vanlig etc... Hvis jeg får høre at h*n har downs syndrom vil ikke tanken om abort fare gjennom hodet mitt engang. Jeg vet av hele mitt hjerte at ingen kan ta bedre vare på vårt barn enn det vi kan, og h*n kan føle seg trygg på at vi vil bli glad i han/henne uansett. Da er jeg mere redd for hva som kan skje under fødsel, å få et barn med så stor hjerneskade at det ikke kan leve et verdig liv. Jeg hadde heller ikke valgt det barnet bort, men for de som hadde kommet til å valgt det bort om de hadde muligheten må slike slag i livet slå utrolig hardt.

Jeg tror at de mennesker som vil ha en slik sorteringspolitikk de vet ikke hva i huleste de snakker om. De er vokst opp på solsiden av livet der det ikke er plass til noen som er annerledes. De har en slags frykt for å selv få barn med behov utenom det vanlige, og kanskje er det greit om barn med spesielle behov slipper og komme til sånne foreldre... Hva er vel verre enn følelsen av å ikke være ønsket?

Takk for at du delte tankene dine med oss! Jeg er så glad for at jeg fant bloggen om dere og Emil, endelig en blogg med meninger og guts, og de viktige ting i livet.

Ha en fin mandagskveld! :)

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.16:50

Silje: Takk :)

Det var en fantastisk kommentar!

Jeg er veldig enig med deg, å jeg tror det er veldig lurt at dere har tenkt igjennom dette før ul. Som oftest så går det så fint :)

Jeg vil ønske dere lykke til om fire uker, det er fantastisk å se barnet sitt for føste gang!

Så bra du likte bloggen :)

Ha en kjempe fin mandags kveld dere også :)

falkeid

14.mar.2011 kl.17:27

Emil er så nydlig <3 hehe.. Det er sykt det med og sortere folk, hvem har lov å være her og hvem ikke.. Sortere bort alle politikkerene i olso tror jeg :) Nei jeg fikk ikke tatt prøvene :( får prøve i morgen eller tirsdag, er litt sløv om morningene. Jeg har fått ett lite B menneske i hus :D hehe

Hilde (Mamman til downs-prinsesse Sunniva)

14.mar.2011 kl.17:32

Elsker innlegget ditt, nydelig skrevet:) og er fullstendig enig med deg!!

Må le litt av den samtalen Grete overhørte, dere to damer ikke ønsket barn med rødt hår!

Stakkars meg altså, Sunniva har Downs OG rødt hår!! Hehe;)

Folk skulle bare visst hvor lykkelige vi er sammen med Sunniva:)

Deres Emil er bare helt skjønn <3

Silje Andrea

14.mar.2011 kl.17:59

Etter å ha tittet litt nedover bloggen din, så må jeg bare si at dere har en utrolig nydelig sønn♥

Jeg skjønner veldig godt at det er sårt å lese om alle som vil sortere ut de som ikke er "normale". Man hører hele tiden at det er bra vi er forskjellige og at det er bra ikke alle er like, men det skal tydeligvis være innad de som ikke har ett kromosom ekstra eller er født med en sykdom av noe slag.

Du virker som en sterk person og det er utrolig fint av deg å dele hverdagen deres med andre :)

Og forresten, kjempe koselig at du kommenterte på bloggen min!

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.18:03

Hilde (Mamman til downs: Hehe :)

Føler egentlig bare litt sympati over mennesker som er sååå overfladiske!

Vi er så heldige som har fått så vakre barn <3

Lill-Marte Sætre Kleppe

14.mar.2011 kl.18:28

sv: tusen takk :)
Mener du navn på headeren eller på hvert bilde i innleggene?

Lill-Marte Sætre Kleppe

14.mar.2011 kl.18:43

sv: om jeg bare skal merke ett bilde gjør jeg det i photofiltre, men dersom jeg vil merke flere samtidig gjør jeg det i picasa. Det kan du laste ned, bare å søke på picasa på google, så markerer du bildene som du vil ha merket og trykker på eksporter nede på linja (er en mappe forann), så huker du av for vannmerking, så bare skriver du hva som skal stå der :)

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.19:15

Lill: Takk :) skal prøve!

Tigermamma

14.mar.2011 kl.19:43

Stå på! Kos deg med sønnen din og vis hele verden hvor stolt du er av ham!

Jeg var 41 år da jeg ble gravid for første gang. Åååå, hvilken glede & hvilket mirakel. MITT barn, endelig ... Tok ingen tester, for barnet var mitt, om det var sånn eller slik. Trodde det var en gutt der inne, og bestilte rødt hår og krøller (bare som et apropos til kommentaren lenger opp ...).

Men ååå nei da - det var ei jente med 5 cm langt blondt, stritt hår, som vrælte så høyt at jeg var redd veggene skulle revne og legen få hjerteattakk (det var keisersnitt). Jeg fikk sjokk - - hvordan kunne jeg få et blondt barn? Æææææ! DET var et mye større sjokk enn at hun hadde downs og hjertefeil.

Fra spøk til alvor - jaaa, det er et stort ansvar. I begynnelsen føltes det som FOR stort, som å sykle på dypt vann, som å bevege seg i ukjent landskap uten kart og kompass ...

Jeg ble utrolig lei av å høre at "dette går nok bra, du som er så ressurssterk". Hyggelig med komplimenten, men det ga verken svar eller tanker om hva jeg skulle gjøre ... Følte meg veldig forvirret og utilstrekkelig. Og alene.

Datteren min er født midt i jula, kaldt og mørkt, fritt fram for vinterdepresjon og andre nedtrykte stemninger. Da sprakk selvfølgelig rørene lekk - fullt tilbakeslag på badet, vannet steg, stinket, rakk meg til anklene og gjorde livet flere hakk dystrere. "Jeg vil ikke være ressurssterk," tutet jeg. "Jeg vil være hjelpeløs og liten og - og - og - jeg vil at noen skal komme og redde meg!" Buuuhuuu!

Der sto jeg i frottémorgenkåpe med et lykketroll på armen og kloakkdunst i nesa ... det var så absurd at jeg begynte å le. Hysterisk og etter hvert lettet. Tilbakeslag er et problem, et barn er ikke det. Et barn er en gave ...

Siden har det bare gått oppover!

Lykkte til!

Chrsitine

14.mar.2011 kl.21:16

Vet du Linnis, dette innlegget leste jeg i dag morges og har tenkt på det i hele dag. Jeg blir så provosert, så lei meg, så glad og alt på sammetid. Jeg blir så provosert over dette som du sier med sorteringssamfunnet. Alt dette nye, hvor gravide helst skal vite alt fra dag en, hvorfor det da? Vil de ikke ha barn? Barn er ingen vare, vi kan ikke velge farge, kjønn, størrelse eller funksjonsnivå, min personlige mening er (og dette kan oppfattes som noe svart-hvitt tenkning, klar over det) er man ikke klar til å ta vare på det barnet man får, det barnet man selv har skapt så burde man ikke en gang forsøke å bli gravid. KJØP EN HUND! Det er ikke sånn det skal være; så vil jeg ha "den og den" sofaen, "sånn og sånn" spisestue og ett "slik og slikt" barn. Og hva viss barnet ditt er født funksjonsfriskt, men blir utsatt for en ulykke eller sykdom, skal man gi de fra seg da fordi de ikke lenger er "slik man ønsket."

Blir trist når jeg ser den herlige, glade gutten dere har, som spiser godt, som fader meg står på beina - at du skal føle det slik som du skriver om! Men igjen så blir jeg veldig glad, for at Emil har så flotte foreldre, som ikke bare elsker han og gir han mye kjærlighet, men som også er med å opplyse andre!

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.21:22

Tigermamma: Åh gratulerer :) En liten bestemt prinsesse med langt blondt hår! Kan det bli mer sjarmerende? hehe ;)

Det har vært mange følelser helt klart, å jeg fikk mye de samme kommentarene som deg, å selv om det er ment veldig godt fra de som sier det, så treffer det av og til litt i offside!

Heheh.. ser scenarioet( i siste avsnitt) for meg egentlig, kan se litt humoristisk på det i etter tid ;)

Lykke til til dere også! Kos deg med prinsessen <3

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.21:30

Chrsitine: Ja desverre er det blitt sånn no, folk tror de kan velge hvilken barn de skal få.. Det går ikke! En vet aldri hvilken farge de får på øynene, hvilken høyde de får, eller om de må ha briller!

Jeg blir ekstremt provosert over holdningen som florerer i media! For guds skyld ta ul i uke 12, men det er jo handlingen etterpå som er problemet!

Men heldigvis er jeg ganske overbevist over at mange som sier de ville tatt abort hvis de var "feil" på barnet deres, skifter mening når de ligger der å ser på den lille klumpen inni magen som beveger seg og er mer nydelig enn du noen gang har sett <3 <3

Ailin

14.mar.2011 kl.22:21

Det er helt sant det du skriver! Dere er noen fantastiske foreldre for lille Emilen! Vi er heldige som har så fine gutter som får oss til å le og smile hver dag, kompissene. Gleder meg til å se gutten din igjen :* stooor klem fra meg og gabriel <3

emil & oss <3

14.mar.2011 kl.22:30

Ailin: Ja snart er jo Gabriel ett år! :) gleder meg kjempe masse til å se dere igjen <3

Mamma og litt til

14.mar.2011 kl.23:04

Jeg har lest gjennom dette innlegg nå to ganger. Jeg blir rørt og imponert over din måte å skrive på. Du er engasjert, naturlig nok, og du skriver fra ditt hjerte uten å være naiv. Man får bare lyst til å lese alt, uten å hoppe over noen linjer.

Dette er jo et fryktelig vanskelig tema, fordi det ikke er bare svart og hvitt. Dersom det skulle være et tilfelle at et foster i min mage ikke var levedyktig, så hadde jeg valgt abort. Men jeg er ikke en tilhenger av det å sortere eller klassifisere noen. Samtidig, må jeg ærlig innrømme at jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert dersom jeg fikk beskjed om at ungen i min mage skulle være alvorlig syk på en eller annen måte. At h*n kunne leve, men hadde mest sannsynlig levd et smertefullt liv. Jeg vet ikke om jeg kunne sett mitt barn lide sånn. Jeg vet ikke...

Altså, hadde ikke det vært egoistisk å få et barn som man vet kommer til å lide hele sitt liv? Hvis dette barnet kunne velge selv om h*n måtte leve hver eneste dag i sitt liv med sterke smerter, hadde h*n valgt et slikt liv? Problemet er jo at et foster har ikke mulighet til å ytre sin mening. Jeg er helt klar over at dette er nå en tanke, som på en måte "støtter sortering", men det er nettopp denne kompleksiteten i hele saken som gjør at det er ikke bare svart og hvitt. Og jeg vil likevel fortsatt påstå, at jeg ikke er tilhenger av sorteringsamfunnet. Vanskelig, vanskelig...

emil & oss <3

15.mar.2011 kl.08:31

Mamma og litt til: Jeg tror egentlig vi er ganske enige! Men det jeg ville med mitt innlegg var å vise at selvom folk får ul alle ukene i svangerskapet, kan en ikke utelukke at barnet ikke er helt friskt! En kan kanskje utelukke skavanker som armer, bein, ryggmargsbrokk, hjerne etc. Som oftest hjertekamrene (ikke alltid det heller)

Jeg tror ikke det er noen foreldre i verden som vil se barnet sitt lide eller ha det vondt over tid. Men disse diagnosene tror jeg ikke kan sees på ul, jeg kommer egentlig ikke på noen eksempel på stående fot heller.

Hva det en spesiell diagnose du tenkte ¨på?

Jeg mener ikke at du støtter sorteringssamfunnet ved å si du ikke ville sett ungen din lide! Men heldigvis vil ikke et ekstra kromosom føre til noe mer smerte :)

Merete

15.mar.2011 kl.15:52

Så utrolig bra skrevet! Sitter her med tårer i øyene, og er helt enig med deg! Den lille sønnen din er nydelig, og bare bildene av han kan få hvem som helst til å bli glad :) Hvorfor skal ikke alle barn få mulighet til å leve, med et ekstra kromosom eller ikke? Uff, blir trist av å tenke på det.. Stå på videre, jeg følger med på bloggen din hver dag :) Du virker som en veldig god mor og ikke minst veldig reflektert.

emil & oss <3

15.mar.2011 kl.16:19

Merete: Takk det er koselig at du følger med :)

Ja jeg hadde så mange tanker at jeg måtte få de ned!

Takk for gode ord! :)

mammaoglitttil

15.mar.2011 kl.20:22

Jeg skrev det ikke, men JA, jeg er jo helt enig med deg om dette.

Og nei, jeg kan ikke "skryte" på meg å ha kjennskap til sykdommer eller diagnoser, som man kan se ved ultralyd og være 100% sikker på at ungen kommer til å lide. Min kommentar var bare basert på følelser, ikke på fakta eller vitenskap. Det var kanskje litt dumt da i og med at jeg ikke har noe bakgrunnsinformasjon som kan støtte mine meninger eller tanker. Men det er jo nettopp derfor jeg synes denne saken er så vanskelig - for den vekker sterke følelser, den vekker tanker, uansett "kunnskapsnivå" om selve saken.

Og bare sånn at det blir klart. Om jeg hadde fått beskjed om at barnet mitt i magen har down syndrom, så hadde jeg ikke valgt bort barnet, for det er jo som du sier, ikke smertefullt å ha en ekstra kromosom. Så dette barnet hadde vært like høyt elsket og tatt vare på som mine andre barn. Bildene av Emil og historiene du deler om han har bare forsterket den tanken. Han er jo til å spise opp! Og han er jo så utrolig flink i tillegg. Jeg sammenligner hans milepæler med min datters milepæler på lik linje som med andre barn i samme aldersgruppen. (For det er vel det som alle mammaer gjør.. ;) )

emil & oss <3

15.mar.2011 kl.22:17

mammaoglitttil: Nei det er sant, diskusjonen er veldig vanskelig, akkurat fordet du sier, det er følelser i bildet! Å da blir alt veldig vanskelig.

Ja Emil er en skatt, å jeg håper jo jeg når ut til folk med vår kunnskap rundt det å ha et barn med andre behov :)

Tusen takk for en kjempe fin kommentar, varmet et mamma hjertet <3

heidi nguyen

18.mar.2011 kl.00:31

jeg har nå 7 barn,med gabriel følte jeg på meg at det var annerledes denne gang ,hadde i tankene på ds,fikk da fostervannsprøve i uke 20,for og vite,fikk da en telefon fra legen i uke21,7,at beklager men gutten din har ds,du har 2 dager til og bestemme om du vil avslutte livet,men det var ikke så vanskeligt valg,hadde ikke hjerte til og ta vekk mitt kjøtt og blod,han hadde også livets rett på lik linje som de 6 andre mine,så nå har vi også verdens skjønneste lille gabriel(engelen vår:)og Emil er en god og deilig gutt.gleder oss til og treffe dere igjen:)

emil & oss <3

18.mar.2011 kl.17:33

heidi nguyen: å jeg og Emil er fantastisk glad at Gabriel er Gabriel! En smilende engel <3

Selvfølgelig har han livets rett, barn med ds har akkurat like mye rett til å leve som alle andre!
Det har da ingenting å si om man har et ekstra kromosom i seg. Man er like mye vært og like nødvendig for denne verdenen som andre uten dette ekstra kromosomet. For en fantastisk liten skjønnas dere har. Skjønner godt at dere er stolte foreldre!=) Flotte bilder av han på hele bloggen din..

emil & oss <3

19.mar.2011 kl.16:10

Karina Madeleine: Takk :)

Nei det er det jeg prøver å få ut til folk, at et ekstra kromsom, betyr egentlig bare ekstra sjarmerende <3

Åja han er en skikkelig sjarmør! :)

SøsterLiten

20.mar.2011 kl.22:44

Jeg var i posisjonen at de fant forstørret nakkefold i uke 12.

De spurte meg hva jeg ville gjøre og jeg tok duo test som viste forhøyet sjanse for kromosomfeil.

Vi tok da fostervannsprøve for å vite helt sikkert, men bestemte oss etter MYE samtale rundt dette at om den økte nakkefolden "bare" var trisomi 21 så ville vi beholde, var det derimot trisomi 18 eller værre så ville vi avslutte....

Det er så viktig å få frem at det finnes ting som er mye værre enn DS!! DS barn kan fint bli DS voksne som vil med litt eller mye hjelp fint kunne leve et fullverdig liv! Det vi kom frem til når vi snakket om dette var at et fullverdig liv behøvde ikke bety en høyere utdannelse, godt betalt jobb osv.. Et fullverdig liv er å få leve sitt liv etter egne ønsker og etter egen kapasitet!!

Det som plaget meg mest med tanken på å eventuelt skulle få et DS barn var at jeg kanskje ville miste min lille skatt tidligere enn et helt "friskt" barn pga følge diagnosene som ofte henger med en DS diagnose.

Emil er så søt og skjønn og jeg er fra ikveld av (har lest gjennom hele bloggen) blitt en fast tilhenger!

Tenk at folk vil sortere et samfunn!

DET er en skam! menneskene blir rikere av å være med flere farger og smaker! :)

emil & oss <3

21.mar.2011 kl.11:23

SøsterLiten: Men hva viste deg seg å være med deres datter?

Så flott at du vil følge bloggen, er veldig gøy å høre at andre foreldre som er i samme posisjon som oss kjenner seg igjen, det betyr at jeg fremstiller situasjonen på en bra måte :)

Mennesker som er karakteristiske og som er litt annerledes, og som våger å være annerledes beriker samfunnet vårt :)

Skriv en ny kommentar

emil & oss <3

23, Bergen

Jeg er stolt mamma til Emil. Han er født med Downs syndrom, og omphalocele. Han er verdens mest sjarmerende gutt! Smiler og ler, og er en skikkelig tøffing. Jeg velger å la leserne ta del i vår hverdag som foreldre til en liten gutt med Downs syndrom. Utfordringer, gleder, men også sjokk og bekymringer! Kontakt: Linnis_4@hotmail.com

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

thehibi
hits