God morgen! :D

Jeg har tenkt på noe de siste dagene! Jeg vil gjerne at dere skal kunne spørre om alt dere vil i forhold til Down syndrom. Men ikke bare det, hvordan hverdagen er, utfordringer og gleder, overraskelser, men også sorg og tanker.
Spør om alt dere vil! Vær gjerne anonym hvis du ønsker det!

Også lurer JEG på en ting!
Dere som er redd for å få et barn med down syndrom, hva er dere redd for?

signatur

39 kommentarer

♥ Lizbeth Osnes

22.mar.2011 kl.10:35

Jeg er redd med tanke på alle de andre sykdommene som kan komme med Downs syndrom, det er jo bevist at de med downs syndrom har større sjanse for å utvikle andre sykdommer (usikre på hvilke, men det var alvorlige). Så det er jeg selvfølgelig redd for. Det er klart at sjansen er det med et hvilket som helst barn, men det er altså større sjanse for de med downs syndrom - så det er jo logisk å tenke på det.

Henriette - Mamma til Liam <3

22.mar.2011 kl.10:36

jeg forestiller meg at det er så sinnsykt mer arbeid med et barn med downs, er det det?

om man får et barn med downs, hva kan det skyldes? er det bare gener eller? har jo også hørt at om moren er eldre så kan det oppstå? :s

falkeid

22.mar.2011 kl.10:37

Jeg hadde vært redd for at folk skulle ment noe var feil med meg.. Og at barnet mitt ikke hadde hatt venner osv.. Men nå når jeg ser og har jobba med folk som har down syndrom så er det vel noen av de menneskene som er mest blide og er kjekkest og snakke med. Det er så mye livsglede i dem. Helt utrolig. Men jeg er alltid redd for hva andre sier og mener. for tar alt så personlig. Men det går jo ikke i denne verden

rebecca aluwini

22.mar.2011 kl.10:40

Hei søte deg:)

Jeg tror personlig at det jeg er litt redd for i forhold til å få et barn med downsyndrom er at en føler det trenger så mye.. at det eventuelt hadde blitt liten tid til andre barn, at det barnet med downs hadde tatt opp all tiden og at de andre barna hadde blitt en underprioritet.. jeg vet ikke helt, er så vanskelig å sette seg inn i situasjonen før en faktisk står der selv..

men er kjempe fint at du er så åpen om ting og at vi kan spørr om alt:) Du er en virkelig inspirasjon for meg.. skal på ultralyd nå i dag kl.12.30 gru gleder meg hehe:)

Ha en kjempe fin dag!klem

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.10:45

Lizbeth Osnes: Det er helt sant, mennesker med down syndrom har større sjanse for å få leukemi (i barneårene), testikkel kreft. (Dette har med det ekstra kromosomet de har)

Kan godt være det er andre sykdommer, jeg prøvde å google det litt, men orket ikke lese tall :D

Men ja det er helt logisk å tenke på det når en skal ha barn, en blir bekymret for alt og ingenting!

Takk for tanken din :)

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.10:50

rebecca aluwini:

Hei, det er kjempe spennende med ul :) skal tenke på deg når du er der :D

Mer arbeid er det nok, men jeg tror nok det blir en livsstil for familien!

Det er faktisk bevist at søsken av barn med spesielle behov utvikler sterkere sosiale antenner! Men det blir jo selvfølgelig ikke som en A4 familie, men hvilken familie er egentlig det?

Takk for tanken din :)

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.10:57

Henriette: Det er nok litt tilleggsarbeid.

Nå er vi hos fysio en gang i uken (ca. 30 min)

Også har han fått en ekstra vaksine på helsestasjonen (hepatitt)

I tillegg så har vi fått tilbud om kurs i tegnstøtte tale!

Men ingenting av dette (utenom vaksinen) har direkte med down syndrom diagnosen.

Det er egentlig like stor sjanse for alle damer å få et barn med trisomi 21. Fagpersoner er litt uenig i hva det kommer av!

Det er tre "forskjellige" typer down, to av dem regnes som "arvelig" mens den Emil har (Den vanligste, 95 av 100 tilfeller) er ikke arvelig.

Det skjer akkurat i eggedelingen, slik at det er ikke noe en gjør "feil" når en er gravid.

som oftest ser man det på ul, og da velger (statistisk sett) oftere eldre damer å ta vare på barne enn yngre!

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.11:02

falkeid: Ja jeg kjenner meg igjen i tanke gangen!

Jeg fikk til og med spørsmålet om jeg hadde røykt eller drukket i svangerskapet! Om det var derfor det skjedde!

Da kjente jeg at det lugget litt!

Jeg har lært meg å ikke bry meg om hva andre tenker og føler om meg og min person.

Jeg er så uendelig glad for min familie, og jeg kunne ikke vært heldigere i forhold til mann og barn! <3

Venner tror jeg ikke blir noe problem, jeg skal hjelpe han å finne likesinnede! Pluss så håper jeg at vi kommer til å ha flere barn, som kommer til å dra han med på ulike aktiviteter! :D

Michelle

22.mar.2011 kl.11:38

De oppdaga det vel veldig raskt etter at han var fødd at han hadde down s...

Korleis var dei første vekene? (dag/ natt) fekk de mykje hjelp? Tok han lett til brystet? Fekk du amme i det heile?

Eg ser jo på dei bildene du har lagt ut at han er jo sååå glad i mat no i dag!:)

Korleis er støtten frå kommunen der når du får eit barn med ekstra utfordringar?

Her i kommunen så fekk Eirik bil, vaskehjelp, støttekontakt, pengar, bolig +++

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.13:53

Michelle: Nei de oppdaget det ikke før han ankom rikshospitalet og han kom ut igjen av operasjonen! Så tok sin tid :(

Siden han lå i respirator de første døgnene tok det litt tid før han fikk prøve seg på brystet, han fikk bare næring i slanger :(

Men når vi kom oss til stavanger, begynte han å suge fint! Gikk treigt i starten, men gikk veldig fint når folk sluttet å stresse meg :D Jeg fikk beskjed om at han ikke kom til å ta brystet (barn med ds skal ikke kunne det) Da SKULLE jeg få det til! å det gjorde vi <3

Fullammet frem til ca 6 mnd :)

Jeg husker ikke så mye fra den første tiden, jeg støttet meg veldig på venner, familie, gikk litt på autopilot! Sov, pumpet med, stelte med Emil og sov igjen!

Kommunen har vært ok til nå, vi har fått tegnstøtte tale kurs, vært på nettverksgruppe (habiliteringsavd) veldig gøy å treffe andre familier i samme situasjon :)

Ellers så sloss jeg med nav og helfo og PPT! Å jeg gir meg ikke!!

Jeg regner med at fremover vil vi få mer støtte både med bolig (når den tiden kommer) og støttekontakt, avlastning etc..

Men det er en stund til enda :)

Linda

22.mar.2011 kl.14:25

Vet du! I bunn og grunn skjønner jeg ikke hva mange "frykter" ved å få barn med DS!

Men nå er jeg oppvokst med 2 av mammas søskenbarn som har det, så har vel så og si fått det inn med morsmelka at dem er som oss, og like mye verdt som oss!

Også har vi vært opplyste om det at i familien vår kan vi få barn med det(ettersom det er 4. av dem ), så det har liksom aldri vært noen tanke å ta abort om det skulle vist seg at vi får et barn med Downs syndrom!!

Men altså!

Da vi f.eks var på butikken med hun ene, var det som om folk trudde det var pesten sjøl vi gikk rundt med!

Glodde og det som verre er!

Slikt gjør vondt å tenke på nå i ettertid!

Det finnes jo ingenting vondt i henne! Men folk har det med å forhåndsdømme noe fryktelig!

Det er veldig urettferdig!

emil & oss <3

22.mar.2011 kl.14:46

Linda: Ja noen to av formene for down er arvelig! Men den Emil har er ikke det.

Ja folk er ikke tamme, å de tror at du ikke ser dem når de glor!

Men jeg er så "frekk" at jeg ber de dra til seg øynene hvis ikke de har tenkt å fortelle meg hvor nydelig gutten vår er!

Heldigvis er det (forhåpentligvis) den eldre garde som ikke vet så masse om disse heltene våre, og derfor så ser de sånn :)

Det er egentlig ikke så mye å frykte, men jeg tror mange gjør det fordet de vet for liten om diagnosen.. Forhåpentligvis vil folk bli mer "inne" i mulighetene disse barna tilbyr og deres potensialet :D

Tonje

22.mar.2011 kl.16:11

Jeg er veldig interessert i dette her. Jeg går første året på helse og sosial og har planene klare; vernepleier! Har også lyst til å bli støttekontakt! :-D Har vært ute i praksis en del, på en arbeidsplass til utviklings hemmede. Det er fantastisk givende å jobbe der. Det er slik et miljø der, rett fantastisk!!

Får jeg en unge med downs syndrom hadde jeg vært stolt. Stolt over ungen min! Man blir jo knyttet til barnet man får, uansett. Det er jo trist at folk blir trist og redd når de venter et barn med downs.Men det er sikkert fordi de vet for lite om diagnosen!

Vi burde akseptere alle mennesker, de er jo akkurat som oss! :-)

Jeg lurer på hvordan taklet du beskjeden om at ditt barn har downs syndrom?

Karoline-mamma til Liam alexander <3

22.mar.2011 kl.16:15

Hvordan reagerte du når du fikk han ? <3 hva tenkte du ?

Han er bare helt Nyydelig <3

22.mar.2011 kl.20:01

Nydelig gutt, tusen takk at du deler din historie!!

22.mar.2011 kl.20:08

For en flott blogg, så åpenhjertig, fin og ikke mist viktig!!

Jeg er selv mamma til ei jente på fem år som har downs syndrom, ei frisk, glad og flink jente. Hun er storesøster til tre og er min lille hjelper, så kjærlig og god mot familien sin. Jeg hadde nettopp fylt 25 år da vi fikk henne, at hun var den hun er var litt av en overraskelse. Men livet har vært og er godt, vi kjenner oss rike og lykkelige.

Jeg er så glad denne bloggen finnes, den er viktig, tusen takk for jobben du gjør og at du forteller din historie.

Alt godt til deg og dine.

Hilsen Torhild

Gro, mamma til en med Down Syndrom

22.mar.2011 kl.22:15

Ser at du skriver at det finnes 2 typer som er arvelig. Det var nytt for meg...jeg trodde det var kun translokasjon som var det? Så da betyr det at mosaikk også er det?

Et ønske så stort

23.mar.2011 kl.00:33

Likte spørsmålet DITT jeg... :)

Therese - Mamma for Michelle

23.mar.2011 kl.08:52

For det første, kjempe fin blogg!

Jeg er "redd" for å få ett barn med downs først og fremst fordi jeg er så ung, og det gjerne vil kreve enda mer.. jeg vet rett å slett ikke om jeg hadde vært resurs sterk nok til å ha ett barn med downs enda.. Men gu for noen flotte og kjærlige barn de er! Hadde jeg vært eldre, hadde jeg ikke tvilt om jeg skulle fått vite at barnet mitt hadde downs, men slik situasjonen er idag er jeg glad jeg fikk en frisk jente :-) Søsteren til tanten min fikk i desember en gutt med downs, det var tungt for dem å få høre det, men det går seg til ser det ut som.. han også har vært heldig, ingen hjertefeil og har forreløpig ikke noe annet som ofte følger med heller.. litt dårlig hørsel, men den ser ut til å komme bedre etterhvert som han vokser til!

- Therese 19 år

Lone Olsen

23.mar.2011 kl.11:20

Jeg er ung, har et barn på 1 og et halvt år. Og hun er helt frisk.. Men, jeg var ALDRI redd for og få et barn med downs syndrom. For jeg har jobbet med barn med DS i hver praksis, og de er bare de herligste barna i VERDEN. Jeg har felt gledestårer omtrent hver eneste dag, og gleder meg over dem. De er så lykkelige og smilet deres bare smitter over på meg. Ja, det er nok mye travlere og mere arbeid, men hva gjør vel det? De er like mye glede så andre barn, og kanskje enda mer. Hadde jeg fått et barn med DS hadde jeg elsket det mer en noe annet. Jeg vil tro det er verdt hvert eneste sekund. Jeg beundrer deg virkelig... Det må jeg bare si.

Mhv Lone 18 år.

Rora

23.mar.2011 kl.11:25

Det jeg hadde slitt med hvis jeg hadde fått et barn med downs, hadde vært tanken på at det alrdi vil kunne klare seg helt selv. For foreldre vil det jo være et mål at barna skal bli selvstendige, og du vil ikke ha noen beskymringer for å selv å forlate denne verden. jeg tror derimot at jeg hadde slitt litt mer, om jeg hadde hatt et barn med en funksjonshemning som for eksempel downs.

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:34

Tonje: Det er så godt å høre :D

En skal alltid være stolt over ungen sin! Det er jo din baby, du som har laget den og bært den frem! <3

Det er fantastisk!!

Det er nok en del redsel fordi en ikke vet så masse, enig med deg der!

Jeg tok det ikke så fint, sjokket tok overhånd kan du si!

Jeg hadde hatt 6 ul under svangerskapet å på to av de så sa han som tok sreeningen at det var hvertfall ikke down syndrom! Så jeg var ikke klar i det heeele tatt!

Men når ting datt litt på plass, jeg fikk informasjon, så gikk det bedre!

Men det var helt klart et sjokk, det var en tanke jeg ikke hadde tenkt i det hele tatt!

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:38

Karoline: Jeg fikk ikke vite at de hadde mistanke om down før etter operasjonen (dagen etter fødselen). Jeg trodde dette var slikt man kunne se selv på utseendet til babyen, jeg så det ikke!

Så sjokket mitt tok veldig overhånd! Jeg mast helt bakkekontakten, og gikk inn i en slags "ut-av-deg-selv-opplevelse".

Det første jeg tenkte er at nå fikk ikke venninnene mine sine unger den kompisen vi hadde "planlagt". Jeg tenkte på bursdager, på leirskolen etc..

Men etterhvert fant jeg ut at det ikke var nødvenig å tenke så langt frem, vi tar dag for dag :D Og hittil har han kompiser og venninner og han er som du sier helt fantastisk nydelig <3

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:47

Anonym: Hei :)

Så flott å høre fra andre mammaer der ute :D

Ja barna våre er desverre som oftest en overraskelse, men når "sjokket" legger seg så kommer vi oss på beina! Å hverdagen med Emil er fantastisk! Vi lærer uffattelig mye å jeg elsker å vite at det er helt opp til meg hvordan hverdagen til min baby skal bli ;)

Jeg skal lære han alt jeg kan <3

Takk for gode ord, alt godt til deg og dine <3

Klemm Baby Emil og Mamma :)

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:49

Gro, mamma til en med Down Syn: Ja jeg mener de sa det på sykehuset når de gav oss info om syndromet. Men jeg var ikke helt på nett, så kan være jeg har forstått feil.

Men de to typene oppfattet jeg av legen at var så sjeldne at et pleide ikke være noe samtaleemne (var en forholdsvis ung lege, så ikke sikkert han har vært borti så mye)

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:54

Therese: Hei :) Så bra tanke!

Jeg hadde akkurat samme tanke som deg når vi fikk beskjeden om Emil sin diagnose! Jeg så for meg tangerud bakken å jeg var helt sikker på at livet mitt var over! Jeg var 22 hvordan kunne dette skje?

Men vi har valgt å se på det som bar at vi fikk han så tidlig! Da kan vi sette oss inn i alt vi trenger å vite og øve oss på tegn etc. Før vi får neste. Jeg tenker litt sånn at hvis jeg hadde hatt en til fra før av, så hadde jeg kanskje ikke fått tid til å sette meg inn i alt rundt diagnosen (har vært litt ekstra første året)

Men jeg forstår, at du er glad for at jenten din er frisk som en fisk :)

Lykke til videre :D

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:57

Lone Olsen: Tusen takk :D

Det var en veldig koselig kommentar, tar med meg alt positivt på veien :)

Ja tenk å ha den livsgleden barn med ds ofte har!

Jeg misunner dem de få bekymringene de har :D

Ha en fin dag videre, takk for kommentaren :)

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.16:59

Rora: Ja tidligere var det nok sånn, men jeg tror at når Emil blir voksen (17-18 år) at ting har forandret seg til det bedre i samfunnet. Boliger finnes allerede, folkehøyskoler slik at de kan øve på å være selvstendige!

Jeg er overbevist om at Emil kommer til å greie å bo for seg selv, lage mat og rydde etc.. kanskje med litt ekstra tilsyn :) Men det trenger jo menn generelt! :D Hihih..

Takk for kommentaren og tanken din :)

Tonje

23.mar.2011 kl.18:07

Oi! Det er jo ikke rart du var sjokket da. Når de sier at barnet ditt er frisk, og du har belaget deg på at du får et barn som er i fin form. Men hadde de kunne sett det på ultralyd så hadde du jo fått bearbeidet sjokket og fått lest mye om downs syndrom, og følgene med et barn med downs syndrom! :-)

emil & oss <3

23.mar.2011 kl.20:42

Tonje: Jepp.. ble et greit sjokk. Men det er rart hva kroppen kan blir vant til, både psykisk og fysisk :D Heldigvis!

Tonje

23.mar.2011 kl.22:39

Hihi, ja det er sant :D

Lykke til videre! Jeg skal følge med på bloggen, er gøy å følge med dere :D

Rebecca Iselin<3

26.mar.2011 kl.10:04

Jeg lurer på noen ting=)

Er det sånn at alle barn med Downs må gå til fysio? Og hvorfor? Er dem tregere i utviklingen enn andre barn?

Fikk du vite på UL at gutten din hadde Downs, eller kom det som et sjokk når han ble født?

Jeg er ikke redd for å få et barn med Downs. Tenker at det er en slags Gave fra Gud. Jeg er ikke kristen altså men likevel.=) Og barn med downs har jo et generelt godt tilbud i samfunnet.

Og jeg hadde nok fått all den hjelp og informasjon jeg hadde trengt dersom dette hadde hendt meg. Jeg har aldri møtt et barn med downs, så jeg er veldig nskjerrig på personligheten dems og hvordan dem er mot andre mennesker i forhold til andre barn uten et ekstra kromosom.

Men dem er kanskje ikke så anderledes som andre barn?

Emil er iallefall nydelig=)

emil & oss <3

26.mar.2011 kl.10:28

Rebecca Iselin: Fantastiske spørsmål :D

Dem må som oftest går til fysio for dere muskler er litt mer "hypotone" enn andre barn, dette vil si slappere.

Ellers så er de litt tregere i utviklingen, (dette er selvfølgelig idividuelt fra hver barn med down) Men de lærer ting litt seinere og de trenger kanskje ti repitisjoner ekstra :)

Emil går til fysio først og fremt fordi han opererte magen for baby og fordi han hadde navle brokk. Dette hemmer magemusklene og utvikle seg og gjør derfor at det er vanskeligere for han å bruke dem! Men det kommer seg for hver dag <3

Jeg tror alle unger "velger" sine foreldre! Jeg tro det meste skjer for en grunn! Å jeg kan fint se hvorfor Emil kom til oss! <3

Nei vi visste ikke noe før han ble født, det kom som et veldig stort sjok,, da han som hadde gjort screeningen på ultralyden (tre ganger) presiserte at han ikke hadde down (jeg spurte, kjente det vare et eller annet som ikke stemte)

Nå holder vi på å bli kjent med vår lille sønn, så hvordan han er personlighetsmessig kan jeg bare fortelle om han nå. Men jeg regner med han blir en blid liten fyr med bein i nesen og et veldig stort hjertet! Akkurat som alle de rundt som vil være med å prege hverdagen hans :D Vi er heldig å har veldig mange rundt oss, som vil være en del av hans hverdag! <3

Barn med down er generelt veldig sosiale, de vil være med å leke, å de prøver så godt de kan! Jeg er sikker på at hvis du hadde møtte et barn/voksen med denne diagnosen hadde du blitt sjarmert i senk :D

Tusen takk, ha en strålende helg videre :)

Rebecca Iselin<3

26.mar.2011 kl.11:09

Synes det er veldig rart at dem ikke alltid ser det på UL. For dem måler jo nakkefold osv. Skjønner godt at dere fikk et sjokk da. Hadde kanskje vært litt greit å være forberedt på det.

Av en eller annen grunn er jeg facinert av å lese blogger til dem som har barn med downs. Jeg vet ikke hvorfor, men det bare er sånn.

Da jeg gikk på videregående var det en gutt der som hadde downs, han var vel 16 år om jeg ikke husker feil. Han var en veldig godt gutt. Den eneste jeg har møtt med downs faktisk. Søt og blid. Han het Adrian. Jeg pratet mye med han, vi tegnet sammen osv. Da jeg fant ut at jeg var gravid, og skulle ha en gutt, "oppkalte" jeg sønnen min etter han. (Karsten Adrian)

Han gjorde faktisk et inntrykk på meg.

Takk, og ha en strålende fin helg du også! Her skinner sola i dag=)

emil & oss <3

26.mar.2011 kl.15:12

Rebecca Iselin: Ja jeg har tenkt veldig mye på dette med ultralyd og om det hadde vært bedre å vite det å kunne forberede seg, eller om dette bare hadde gjort svangerskapet vanskeligere!

De som utfører screeningen er jo mennesker, å alle yrker som drives av mennesker, vil det bli utført feil i.

Fantastisk at han gjorde inntrykk på deg, du fikk meg til å smile no :D

Tusen takk <3

Heidi

28.mar.2011 kl.11:07

Jeg venter mitt første barn ila en måneds tid, og må innrømme at jeg er veldig bekymret for å få et barn med downs. Det hjelper meg masse å lese slike blogger som din, for da skjønner jeg at det er IKKE verdens undergang!! Det jeg frykter ved å få et barn med Downs, er vel først og fremst at jeg ønsker å få selvstendige barn. Jeg er ingen hønemor med mulighet eller ønske om å gå hjemme og stelle; jeg elsker jobben min og det gjør mannen min også. Min egen mor har jobbet i PU-bolig, og det var tøft å se hengelåsen på kjøleskapsdøra, og hvor ukritiske enkelte utviklingshemmede er i fht egen kropp, spisevaner osv. Jeg har hatt ei med Downs i klassen min i 9 år, og hun er ei supersøt jente som utviklingsmessig stoppet sent i fht mange andre, så hun har sin egen leilighet i en helt annen by enn foreldrene og har det bra. Men jeg må innrømme at mange drømmer vil bli knust for min mann og meg ifht fremtiden - det blir ikke noe idrett på høyt nivå (som min mann - IKKE at dette er viktig, men får vi et psykisk utviklingshemmet barn så vet vi jo at det rett og slett er umulig), det vil aldri bli noen spennende utdannelse eller jobb, jeg må sikkert ofre jobben min og bli gående mye hjemme da barn med downs er sene i utviklingen; dette vil definitivt medføre en mye trangere økonomi, og som du selv sier; masse krangling med diverse statlige institusjoner som NAV osv, for å få de ressursene man har krav på. For ikke å snakke om de alvorlige sykdommene som oftere dukker opp hos downs-barn, for eksempel alvorlige hjertefeil. Det vil bli veldig tøft!

Men kanskje først og fremst - det å ikke kunne få barnebarn :(

emil & oss <3

28.mar.2011 kl.14:42

Heidi: Ja de tankene der hadde jeg også!

Min mann spiller håndball på høyt nivå (innom rekruttlandslaget forløpi) Og jeg er veldig klar på at vårt liv skal fortsette slik som det var planlagt før vi fikk Emil. Og selvfølgelig hadde vi en plan om at vår sønn el. datter skulle spille håndball å bli kjempe god, så den drømmen knuste. Men så fikk vi nye drømmer, min største drøm nå er å hjelpe Emil opp til sitt potensialet, å det er ingen tvil i mitt hodet at han kommer til å bli selvstendig! Vi vil etterhvert få flere unger, å dermed kan ikke Emil være "babyen". Å jeg forstår tankegangen med barnebarn, men når jeg sa til helsesøster at jeg tenkte en del på dette, så lo hun. Hennes to sønner er homofile og har ingen ønske om barn, så et vanlig barn er ingen garanti!

Pluss at jeg skal ha mange barn! :D Og forhåpentligvis mange barnebarn! <3

At de du har jobbet med er ukritisk til kropp og hygiene etc.. mener jeg har mye med oppdragelsen fra foreldrene å gjøre. Selvfølgelig kan jeg ikke uttale meg om andre diagnoser og andre problemstillinger, men når det kommer til downs så ser jeg ikke problemet! Det er de vanene en lager i hjemmet i tidlige år som henger igjen!

Emil skal fullt i bhg fra 15 august, jeg skal jobbe turnus og mannen skal jobbe turnus pluss håndball! Dette skal vi få til å fungere.

Men jeg forstår absolutt tankegangen deres, jeg tror det der er det klassiske tankesettet, å at uansett hva jeg eller andre foreldre til barn med spesielle behov sier vil en ikke forstå det før en står med begge beina plantet i situasjonen selv!

Jeg ønsker deg lykke til videre i svangerskapet! :)

Nina

27.apr.2011 kl.23:08

Kjære mamma'n til Emil,

Tusen takk for en flott side, så mange flotte tanker og refleksjoner. Jeg er virkelig imponert over hvor flink du er til å formidle dette, du gjør en kjempejobb! Jeg ble selv mamma til en gutt med downs syndrom i 2010, og vet alt om sjokket som skulle bearbeides, alle bekymringene, følelsen av å miste fotfeste...Men som du skriver så utrolig fint: nye drømmer bygges. Du har en nydelig gutt, som helt klart har valgt mammaen sin med omhu! Jeg har også verdens fineste gutt! Klem fra Nina

emil & oss <3

28.apr.2011 kl.16:24

Nina: Først og fremst gratulerer som mamma til en helt unik liten gutt :D

Tusen takk for gode ord, det varmer ekstra når det kommer fra mødre selv som vet hvordan prosessen er å gå igjennom.

Da betyr det at jeg gjengir det på en riktig måte :) (også er det selvfølgelig ulike oppfatninger, men dette er min ærlige gjenfortelling)

Får dere mye støtte der dere bor?

Har dere meldt dere inn i en forening. (kan anbefales på det sterkeste! utrolig deilig å kunnes snakke med mennesker som har opplevd det samme, dele erfaringer)

klemm Mamma og Emil :D

Skriv en ny kommentar

emil & oss <3

24, Bergen

Jeg er stolt mamma til Emil. Han er født med Downs syndrom, og omphalocele. Han er verdens mest sjarmerende gutt! Smiler og ler, og er en skikkelig tøffing. Jeg velger å la leserne ta del i vår hverdag som foreldre til en liten gutt med Downs syndrom. Utfordringer, gleder, men også sjokk og bekymringer! Kontakt: Linnis_4@hotmail.com

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

thehibi
hits